Alle valg vi tar gir oss en følelse. Denne følelsen fører til at vi dømmer valget vårt som bra, nøytralt eller dårlig. Valgene vi tar er basert på mange ting- kontekst og situasjon, vaner, humørstyrte mønstre, stressnivå og nivå av impulsivitet for å nevne noe. Likevel dømmer vi valget som om det var svart-hvitt.
Eksempelvis kan det å spise godteri etter en tung treningsøkt eller en lang fjelltur gi en god følelse rundt valget. Å spise godteri impulsivt fordi man er grisesulten i bilen på vei hjem fra jobb kan gi en dårlig følelse. Godteriet og inntaket er likevel det samme. Med andre ord er det følelsene våre som avgjør om det å spise godteriet oppleves som et godt, nøytralt eller dårlig valg, rent psykologisk.
Jeg er alltid opptatt av hva slags følelse man har rundt det man velger å gjøre. Er det egentlig noe «galt» med det man spiser, eller er det følelsen man får i etterkant som blir gal? Og hvordan kan man unngå å få dårlige følelser rundt matvalgene man tar? Ingen gjør alt perfekt hele tiden. Det er likevel mulig å ha det bra- både med de gode valgene og de mindre gode! Det viktigste er hvordan du har det med valgene du tar.
Sunn og næringsrik mat gir ikke en god psykologisk effekt dersom det inntas med følelse av tvang og/ eller frykt. Mindre næringsrik kosemat gir ingen glede dersom det også gir påfølgende anger, frykt og ergrelse.
Mat skal ikke bare gi kroppen viktig næring- det skal også være en glede. Min filosofi er at man skal kunne nyte både næringsrik og mindre næringsrik mat i balanse- og viktigst av alt- trives med matvalgene sine.
En viktig nøkkel er å eie valgene man tar- stå for dem, og gi seg selv aksept. Jeg skal gi to eksempler på en indre dialog i etterkant av et matvalg: 1. SELVFORRAKT. «Åh, at det er mulig å være så svak! Jeg skulle aldri spist det godteriet. Nå blir jeg nødt til å ta en løpetur når jeg kommer hjem og kutte ut kveldsmaten. Jeg fortjener ikke noe annet etter å ha spist det godteriet» Den totale følelsen rundt valget ditt vil da være utelukkende dårlig, med påfølgende anger, selvforakt og straff. Det er ingen tanke bak kontekst, ei heller selvaksept. Kun fokus på straffeutmåling. 2. SELVAKSEPT. «Ja vel, så spiste jeg godteri i bilen på vei hjem fra jobb. Jeg tok et impulsivt valg fordi jeg var sulten og sliten etter en lang dag. Jeg valgte å stilne sulten fordi det hadde gått for lang tid fra sist måltid og jeg orket ikke å kjenne på sultfølelsen. Jeg aksepterer at jeg tok det valget, og neste gang det oppstår en lignende situasjon kan jeg velge annerledes. Jeg kan forsøke å ikke la det gå like mange timer fra sist måltid igjen, og jeg kan ha sunnere alternativer liggende i bilen. Og dersom jeg velger å spise godteriet likevel, kan jeg faktisk velge å nyte det» Her har du tatt tak i din impulsive handling, akseptert at det skjedde og endret din innstilling til fremtidige valg. Mest sannsynlig vil dette hjelpe til at du ikke sitter igjen med en følelse av nederlag i etterkant, men heller retter fokuset fremover. Den totale følelsen vil være at du kunne valgt bedre, og at du nå er bevisst på hvordan du kan gjøre nettopp det.
Ser du poenget mitt? Alle tar vi valg vi skulle ønske at vi ikke tok. Til syvende og sist handler det likevel mest om hva vi føler rundt valget vårt, og om vi velger å eie det eller løpe fra det, og dermed skape enda flere alvorlige følger. Godteriet blir aldri verre enn følelsene rundt det.
Man kan ta mindre gode valg for det de er – mindre gode valg. Også kan man lære av det og øke bevisstheten rundt hvilke følelser man ønsker å skape fremover.